FMD: Det mislykkede attentatforsøket mot Dr. Alejo Vidal-Quadras, en fremtredende spansk politiker og en stor støttespiller for det iranske folket og deres motstandsbevegelse, fredag 9. november i sentrum av Madrid, sjokkerte og forvirret alle og fikk raskt global oppmerksomhet .
Etter dette attentatforsøket pekte fingrene med skylden mot mullaens regime som styrte Iran, ettersom deres hysteriske fiendskap mot ham er velkjent. I sine rapporter nevnte nyhetskanaler at han hadde vært i kontakt med og støttet den iranske motstanden gjennom flere tiår.
Etter terrorangrepet rapporterte Associated Press at en politikilde nær etterforskningen bekreftet at Vidal-Quadras selv hadde reist mistanke om at Irans regime var involvert og at «etterforskere så på det som ett av flere mulige motiver».
AP la til: «Som en del av sin politiske karriere har Vidal-Quadras vært på linje i flere tiår med den iranske opposisjonen i eksil, et engasjement som ble lagt merke til av Teheran.
“I januar kunngjorde det iranske utenriksdepartementet at det innførte sanksjoner mot Vidal-Quadras sammen med andre som hadde bånd med den eksil opposisjonsgruppen kjent som Mujahedeen-e-Khalq, og anklaget dem for å “støtte terrorisme og terrorgrupper.”
Årsakene til denne utbredte globale reaksjonen er todelt. På den ene siden er det et tegn på bekymring for den eskalerende terrorismen som har nådd hjertet av Europa, rettet mot fremtredende politikere. På den annen side skyldes den omfattende reaksjonen den fremtredende personligheten til Mr. Vidal-Quadras som en kjent politiker. Han er kjent som en prinsipiell og hederlig politiker som ledet Folkepartiet i Catalonia i mange år. Han fungerte som visepresident for Europaparlamentet i femten år og har fortsatt sin innflytelsesrike politiske virksomhet siden den gang.
Som leder av det”International Committee in Search of Justice” regnes han som en fremtredende politisk skikkelse i å avsløre forsoningspolitikken overfor det regjerende regimet i Iran, og han har vært en standhaftig og kompromissløs kjemper mot denne skammelige politikken.
Dr. Alejo Vidal-Quadras har i løpet av flere tiår tatt til orde for en sunn europeisk politikk mot terrordiktaturet som styrer Iran med klarhet og med sterke begrunnelser.
Gjennom sin modige og urokkelige støtte har han deltatt i en rekke taler på forskjellige konferanser, gjennomført intervjuer og har skrevet flere artikler som avslører forsoningspolitikken og fremhever legitimiteten til motstanden og det iranske folkets kamp for frihet og menenskerettigheter.
Gjennom disse årene har han viet stor innsats for å støtte den iranske motstanden og dens mål. Fra hans reise til Irak og hans tilstedeværelse i Camp Ashraf i 2008, selv da han reiste til Irak var under kontroll av en regjering som var nært knyttet til Irans regime, til hans sentrale og uforglemmelige rolle i å fjerne PMOI fra terroristlisten til den europeiske Union, og hans innsats for å beskytte PMOI i Ashraf og Camp Liberty og sikre deres trygge flytting utenfor Irak, har han alltid vært der for medlemmene av den iranske motstanden.
For Alejo Vidal-Quadras har støtten til det iranske folket har gjort ham en del av historien til Irans kamp for frihet og demokrati.
Flere titalls iranske menneskerettighets aktivister og pro- demokrati personligheter har blitt drept i mange attentater rettet mot dem i Europeiskes land siden 1980. Blant disse var en velkjent person, Dr. Kazem Rajavi, iranske ambassadør i FN etter revolusjonen i 1979, og senere en frihetskjemper som med sin i herdige innsats avslørte bruddet på menneskerettigheter i Iran I FN, og ande internasjonale organisasjoner. Han ble utsatt for en terror angrep i 1985 i Sveits og døde etter dette.
Iranske menneskerettighets organisasjoner hevder o forverringen av menneskerettighets situasjonen i Iran etter at den nye presidenten, Ibrahim Raiisi tok makten over i 2021. Han var et medlem av døds kommisjonen som ble utnevnt i 1988 av landets den tids værende øverste leder, Khomaini, for å avgjøre skjebnen til da tiden politiske fanger i iranske fengselet. I følge rapporter fra ulike organisasjoner, ble det mer 30.000,- politiske fanger henrettet etter tillatelse og ordre utestedet av denne komiteen.
